Pilgrim Series Tunsberg

The Pilgrim collection

This collection is linked to Skt. Olavs Pilgrim which goes through several places in Norway, all leading towards Trondheim.

The entire Pilgrim series Tunsberg is made mostly with herbs that have anti-inflammatory properties, which help muscles and organs to recover, having a relaxing effect on the body and in the same time, helping the blood circulation. This is a serie for both active people or the ones interested in Norwegian history. 

A possible "well-being experience" for pilgrims

For someone who walks many miles, the focus must be a scrub based on herbs that help the body to recover and at the same time acts on the muscles and calms down inflamed or swollen legs. A foot care must definitely be part of the ritual, in the form of a foot bath or foot scrub. A deep revitalising scrub that starts the blood circulation. As for the face, a scrub is intended to calm continuous outdoor exposure. A face product soothing and perfect for sensitive skins. A tea is recommended as a great way to give back to the body necessary fluids and contribute to a good night's sleep.

Since it is a "pilgrimage ritual", these products are developed to nurture both body and spirit. The focus should be on self-care of the body and soul after a long journey, especially the feet. The ingredients are 100% natural and handmade. For this, the full serie has product for different purposes:

 Planter i middelalderen Norge :

I Norge, var planter og urter som fantes før middelalderen stort sett medbragt fra da mennesker vandret til kysten av Norge etter istiden (700 e.Kr.). Mange planter og trær som for eksempel bjørk, hamp, lin, og andre urter, kom sammen med vikingene. I middelalderen, i Tønsberg, kom det enda flere typer urter via munkene. I følge boken: “Norske klosterplanter”, står benediktinerordenen bak en stor del av urtene, blomstene og frukttrærne som ble tatt inn i landet. St Gallen kloster, med den eldste klosterhagen i Sveits, var en inspirasjon. Alle kirker hadde hager, stort sett brukt til mat eller medisin, til fóring, klær og farging av stoff, eller senere, til pryd. Plantene var en del av det kirkelig liv og etter at personer som abbed Walafrid Strabos eller Hildegard von Bingen kom med skriftlige arbeider rundt klosterhager og bruken av planter, ble jord-arbeid en del av “kloster koden”. Klostrene samlet erfaring og hadde forskjellige tradisjoner for bruk eller dyrking av planter. Noen ordener hadde søster-klostre i andre land, der kunne ofte munker reise på besøk for studier eller som utveksling. Pilegrimsferder var i den tiden en mulighet for å kunne vandre ut av landet og lære om verden utenfor klostermurene. Mye kunne gå galt på veiene og da det ofte var dyrt å dra på hospitalet, valgte folk andre institusjoner for å få medisinsk hjelp. Munkene var ikke bare Guds tjenere innenfor klostermurene, men også lærere, skribenter, tidens psykologer, verter, gartnere og også leger. Klostrene - med urtehager - ble til en annen type hospital.

Som sett, Tunsberg i middelalderen hadde to eller tre hospitaler, og det regnes med at hver institusjon hadde egen urtehage til medisinsk bruk. Planter ble dyrket for mange forskjellige behandlinger, erfaring var kunnskap. I hagene var det av alt, fra frukttrær som kirsebær, vill-epletrær eller svarthyll til en god del spiselige planter som løk, asparges, sikori, havre, bygg eller hvete. En god del av urtene som ble dyrket var en del av det tradisjonelle apoteket, det vil si med medisinske egenskaper. Disse plantene kan derfor inneholde “officinalis”-navnet ("kontor" eller "kjøkkenet" på Latinsk), som andre del av deres latinske navn (f.eks. Rosmarinus officinalis). Andre planter som ble dyrket var også giftige og ofte brukt som motgift i riktig mengde, som for eksempel: bulmeurt eller belladonna. Pollen eller noen makrofossiler fra planter ble funnet da arkeologene gravde rundt ruinene i Tunsberg by, og man finner fortsatt frø som har ligget under jorden i århundrer. I dag, finnes det en liste på 75 forskjellige planter funnet i byområdet. Man finner mange av disse plantene rundt der vi bor, plantet med vilje eller funnet rundt i gatene i byen og på Slottsfjellet, rundt ruinene, som ugress.

Mitt budskap er å kunne gi plantene som ble dyrket og grodde under middelalderen et nytt liv. Jeg ønsker å danne en form for bindeledd mellom kultur, planter, historie og velvære. Hente tilbake en tradisjon som har vært i dvale eller lite brukt, eller hente tilbake planter som vi ser i våre hager uten å sette pris på, og skape velværeprodukter som alle i våre travle tider kan nyte godt av.

Mitt ønske, med denne opplevelsen, er å formidle en del av Tønsbergs historie ved hjelp av urter. Kunnskapen om både kloster og hageplanter, arkeologiske funn, og historien rundt Norges eldste by, er absolutt noe å formidle.